FRA LADA TIL DADA-
Av Arild H. Eriksen


Å gjøre avtrykk og kunst av allerede eksisterende objekter og industrielt framstilte flater er et kjent kunstnerisk virkemiddel innenfor modernismen. På samme måte som det innenfor den tredimensjonale kunsten ikke har vært uvanlig å støpe av eksisterende former og objekter. Å benytte seg av såkalte readymades og populærkulturelle gjenstander og temaer er kjent gjennom det meste avkunsthistorien i vårt århundre. Fra den franske DADA-kunstneren Marcel Duchamps berømte pissoarer og flasketørker på 1920-tallet via AndyWarhols suppebokser på 60-tallet til installasjonskunstneren Nam June Paiks sølvmalte veteranbiler. Slik plasserer Trans Mobil seg godt innenfor en kjent kunstnerisk praksis. Selve avtrykkteknikken er heller ikke fjern fra monotypiteknikken slik Bang tidligere har utført det, der bildet bygges opp av avtrykk av en eller flere plater.

Det er da heller ikke i bestrebelsen på å skape noe i modernistisk avantgardistisk forstand "nytt" at magien ligger i dette arbeidet. Her var ønsket å gjøre et helt avtrykk av en kompleks tredimensjonal figur. Å omskape det tredimensjonale romlige objektet til en todimensjonal flate; mer i tid, mindre i rom. Og det er nettopp i dette krysningspunktet, transformasjonen fra rom til tid, fra objekt til flate, fra konkret til abstrakt at spenningen oppstår i dette verket. Fascinasjonen ligger i det vi ser, og i det vi vet. Glemmer vi for et øyeblikk hva det er vi konkret betrakter, smeltes de enkelte elementene sammen på ny, og andre former oppstår. Det som for et øyeblikk siden var den utbrettede huden på en Lada stasjonsvogn er i neste øyeblikk f.eks. det stiliserte bildet av et insekt.

Det konkrete og mekanisk framstilte har med ett blitt et abstrakt bilde på noe organisk og levende. En slik tilnærming åpner opp for andre opplevelser. I neste nå er det som var et funksjonellt mekanisk objekt transformert til organiske former og funksjoner. Plutselig ser vi øyne, munn, vinger og et dekorativt skall. Trykkets avsløring av bulker, rustflekker og andre ujevnheter blir samtidig en fortelling om denne bilens spesielle historie. Bilens patina, utviklet gjennom år, gir gjenstanden individualitet på samme måte som dette spesielle mønsteret ville vært insektskallets identifiserbare individualitet. Det er i seg selv fascinerende at det grafiske 1:1 avtrykket av en Lada stasjonsvogn samtidig evner å være bildet på en organisme vi til daglig knapt vil registrere.
I dette spenningsfeltet der en rekke små detaljer som utgjør et stort og samlet hele kan fungere som et monumentalt bilde på det lille og organiske, har bildene sinstyrke og blir interessant som noe mer enn bare et grafisk avtrykk av en industriellt masseframstilt gjenstand som snart er historie, og som lenge var like sta, slitesterk og motstandsdyktig som den politiske kultur denne biltypen nærmest var sinnbildet på i en rekke år. Slik kan vi også se på bildet i jakttrofeets perspektiv.
Huden av det nedlagte storviltet som er spent ut og hengt opp på veggen som minne om en vellykket jakt. Som gjennom dette blir et relikvie; en verdi og symbolmettet rest av noe som en gang har vært.

Copyright © Nina Bang / BONO 2023

webdesign: www.rhdesign.no